Tanker rundt rus...

Mange har personer i familien sin som ruser seg av ulike grunner...
Noen ganger går det bra andre så absolutt ikke.

Det finnes så utrolig mange flotte mennesker som har blitt ødelagt av rus...
De starter som regel med et lite forbruk som etter mange års bruk endrer seg drastisk til å bli en mengde man noen ganger må ha for å komme seg gjennom dagen.
Noen sitter så i det at de ikke greier å gå ut døra hvis de ikke har dyttet noe i seg.
Det er så synd når det blir slik.
Jeg syntes det er så ufattelig trist at enkelte kommer til det punktet hvor de ikke greier å slutte, de gir opp og ser ingen utvei...og noen ganger ikke gidder å prøve ut det tilbudet man faktisk har her i Norge.
Det vil alltid være noen som er dømt til å bli narkoman, men mener at det finnes så mange måter man kan prøve å komme seg ut av det på bare man har noen som står bak en og hjelper til når en trenger det...

Det er vel ingen hemmelighet at i et miljø hvor flertallet ruser seg, blir hverdagen fort preget av paranoia, svik og avtalebrudd.
Noen ganger kun for å få seg en dose.
Frykten er ofte konstant for at man skal bli tatt av purken og hvis en først blir det, blir det rimelig fort spekulert i om noen har tystet, enn å tro at politiet faktisk har gjort jobben sin.
Tror mange ganger at det enkleste hadde vært å faktisk tenkt: "Oki, jeg dreit meg ut!" og gått videre...
Kanskje endret livet sitt til slik man innerst inne ønsker å leve.

Hvordan mennesker kan sitte når de er "stuker" og tror de kan løse verdensproblemer er helt utrolig...
Selvtillitten er ofte på topp og man føler seg bra...

Jeg sitter ikke her og dømmer personer som har tatt slike valg!
Gjennom livet har jeg sett at mange har skjerpet seg og fått det bedre med seg selv...
Jeg veit også utrolig godt at mange at de som fortsatt driver på med det, er utrolig flotte mennesker som fortjener det beste her i verden, på lik linje med alle andre...

Noe av det jeg syntes er det skumleste med folk som drar det for langt med rus, er måten de forandrer seg på!
De går fra å være de snilleste, varmeste og mest oppriktig og ærlige menneskene man kan tenke seg, til å bli personer som stjeler, bryter avtaler, juger får mye depresjoner og blir kalde/lukket følelsesmessig.
Personer som i utgangspunktet er aktive mennesker som liker å ha ting å drive med, begynner ofte å bruke mer tid på å sove og ha lite overskudd til noe annet enn å ruse seg
Total omveltning i mange tilfeller, men heldigvis ikke hos alle =)

Å se en person man elsker, kanskje bare er glad i gå igjennom en slik fase er ufattelig slitsom og vond.
Man vil så gjerne hjelpe personen...være der...stille opp, men blir som regel skjøvet unna.
Når man blir det nok ganger begynner man ofte sakte men sikkert, innerst inne, gi opp litt selv også.
Man blir så ufattelig frustrert og lei seg når det eneste som betyr noe i personens liv er det ene kicket, den rusen...
Alt annet blir så lite verdt i forhold til alt annet som egentlig virkelig betyr så mye...
Familie...venner...kjæreste er viktige momenter i livet som fort blir borte i en slik fase.
Det er utrolig synd, siden det er ofte da man trenger det mest.

Så til alle der ute som driver med slikt og vil slutte for sin egen del...
"Stå på! Dere greier det til slutt.......bare ikke mist motet!"

Det å slutte med rus er en forferdelig kamp som jeg virkelig ikke unner noen...

Noen linker:
www.mestringshusene.no
www.alfabehandling.no

www.virkelig.no/skribenter/gatejuristen/190-rett-til-avrusning.html

helsenorge.no/Sykdomogbehandling/Sider/Rus-og-avhengighet.aspx