onsdag 15. februar 2012

En spesiell person....



Historien vår begynte for mange år siden...
Første møtene våres kan man vel ikke si at begynte veldig bra. Vi tålte mer eller mindre ikke trynet på hverandre... Han syntes jeg var en bedreviter og jeg syntes han var en rimelig hoven fyr... Så som dere skjønner var det ikke akkurat full klaff...

Men et eller annet sted på veien, endret det seg... Vi ble mer eller mindre hodestups forelsket, noe som førte til en noe dyrere telefonregning for foreldrene våres. Tror vi kunne prate i timesvis egentlig uten å ha noe som helst å egentlig prate om... :-) Så som dere skjønner endret det seg veldig.
En felles kompis fikk mer eller mindre sjokk når vi ble sammen... Hadde ikke akkurat troa på oss kan man si ;-)

Forholdet våres var veldig bra den første tiden...
Jeg kan ikke si at forholdet våres var uproblematisk i og med at vi begge hadde et sinnsykt temperament, men vi greide å få det til for det.

Han hadde så mange bra kvaliteter og et godt utgangspunkt for livet.
Han hadde selvfølgelig tatt noen dumme valg her i livet som alle andre mennesker og meg, men det var noe av det som gjorde han til den han var. I en alder av 23 år, hadde han kanskje lært mer om livet enn mange andre... Han hadde lært om livet gjennom "Livets harde skole" akkurat slik som meg!

Vi hadde et godt forhold den første tiden... Han var en jeg kunne stole på og prate med alt om. Vi visste hvor vi hadde hverandre og gav hverandre trygghet. Det er en ting jeg setter utrolig stor pris på og syntes er utrolig viktig i et forhold!
Forholdet våres var basert på ærlighet og tillit i stor grad, men gjennom årene som gikk endret dette seg.

Han begynte å ruse seg og forsvant inn en verden full av svik av bedrag. Hverdagen min ble fylt med avtalebrudd og en kjæreste som brukte mer tid på å sove av seg rusen enn å tilbringe tid sammen med meg og familien sin...
Det er en utrolig tøff prossess å se en person som man elsker, stoler på og tror på, forsvinne inn i en annen verden. Han begynte å lyve om mye... Sa han skulle komme hjem til et klokkeslett og ble bare borte...
Jeg visste aldri hvor han var eller hvor jeg måtte hente han...
Alle verdiene som en gang var så viktige for han ble sakte men sikkert visket sakte ut... Min kjære forsvant i mørket!


Alt det som var så bra ble bare borte, på en måte litt skyggelagt.

Som dere skjønner var det som var så bra, ble dårligere...
Alle avtalene som ble brutt, tillitten og kjærligheten som ble satt på vent, var så vondt at vi begynte sakte men sikkert å tære på hverandre.
Dette førte til et brudd som egentlig ingen av oss egentlig forutså i og med at vi hadde gått igjennom så mye med hverandre.
Det ble mye krangling og drittslenging de dagene... Mange ting ble ufattelig uvant for oss begge. Tror nok vi begge følte oss utrolig ensomme. Vi begge hadde jo virkelig hatt lyst til å få forholdet til å fungere, men en av oss gav opp på veien.

I dagene etter bruddet, gikk jeg med en skikkelig urolig følelse i magen. Det var noe som ikke helt var slik som det skulle... Jeg skjønte det at han hadde blitt sittende mye alene og det uroet meg!
En mandag kom og jeg fikk en bekymringsfull telefon ang han... Jeg tok meg fri resten av dagen og dro utover til der vi hadde bodd sammen. På vei ut ble politiet ringt for å dra ned for å prate med han. Jeg visste ikke hva jeg kom til å finne da jeg kom ned...
Han var så sinnsykt langt nede.....
Politiet var der når jeg kom og hadde pratet med han, men han pratet de rundt og de dro igjen.

Neste dag kom og vi besøkte han på nytt... Etter vi dro ringte han og sa han ikke ville ha noe mer med oss å gjøre i og med at han ikke fikset det... Jeg husker jeg prøvde å overtale han til ikke å si slikt, men det gikk ikke...
Senere den kvelden, ble jeg oppringt da jeg var på kino... Jeg fikk ikke tatt tlfn, så jeg ringte han opp igjen da jeg kom hjem. Han angret seg og ville ha kontakt likevel. Det var jo selvfølgelig greit, så jeg sa vi kunne prates mer dagen etter...  



Onsdagen kom og jeg fikk en tlf fra han... Dessverre begynte vi å krangle og jeg slang på røret! Han prøvde å ringe opp igjen, men jeg tok ikke tlfn. Tilslutt ga han seg og jeg hørte ikke noe mer fra han...
Etter en kort stund fikk jeg en tlfn fra venninna mi... Hun hadde fått en melding på facebook":Nå klikker jeg i vinkel! Takk skal dere ha!"
Jeg ringte moren og søsteren og ba de ringe han. Jeg ble ufattelig bekymret, men vi visste jo det at hvis noe kom til å skje, så ville det skje.
Tiden gikk og jeg og min mor dro på Ikea... På vei dit, fikk jeg en sinnsykt dårlig magefølelse og jeg sa til moren min at jeg trodde det hadde skjedd han noe alvorlig nå! Følelsen var en så intens uro inni kroppen som ikke ville gi slipp...
To timer senere fikk jeg svaret... Han hadde hengt seg!!

Den utrolig flotte mannen jeg en gang kjente var borte for alltid... Det kom som et skikkelig spark midt i magen. Man ble nummen i kroppen og følte at det ikke var sant.

Ei venninne hentet meg og vi kjørte ut til huset vi hadde bodd i... Det var nemlig der det hadde skjedd! Folk stod stumme rundt og visste ikke helt hva en skulle si eller gjøre. Alt var så ufattelig uvirkelig... Min kjære borte for alltid! Sorgen kom i rennafart og tårene presset på...
Hvorfor gjorde han dette? Hvorfor kunne han ikke sett hva som var bra?!
Spørsmålene ble mange...

Den dag i dag, sitter man fortsatt igjen og lurer... Hva var det som egentlig skjedde med tankegangen hans? Hva var det som gjorde at han tok det valget...? Hva ble egentlig så håpløst...?
Nå i ettertid har man funnet ut at han bar på mye som gjorde at han begynte å "selvmedisinere". Dessverre så førte ikke den selvmedisineringen til at han fikk det noe enklere med seg selv.
Han var en plaget sjel som virkelig hadde fortjent så mye mer og bedre...

Vi savner deg!                                                                                                                                                                         

Håper du har det bra der du er...

Hvil i fred vår kjære!!


1 kommentar:

  1. Dette var sterk lesing, Camilla. Flott skrevet om noe som er så vanskelig og trist. Han var en flott person.

    Klem :)

    SvarSlett