NAV i et nøtteskall...

Det er skremmende å se hvordan NAV behandler enkelte mennesker...  
Så urettferdig ting kan føles.
I mange tilfeller skjønner jeg personer så godt for deres frustrasjon og sinne mot NAV at jeg har ingen problemer å skjønne hvorfor døra deres er knust til tider.
Jeg skjønner at det er regler å forholde seg til og at det er vanlige mennesker som jobber der, men er det virkelig riktig at folk skal bli behandlet så forskjellig?
Er det som å vinne i lotto å få en bra saksbehandler?

Jeg har sett personer som har vært skikkelig på utur med livet sitt prøve å fikse det igjen, men som nesten gir opp fordi de møter så mye motgang hos NAV!
En jeg kjenner havnet skikkelig på utur, men bestemte seg for å forandre livet sitt...
Hun havnet der mye pga mange uheldige omstendigheter, og hadde til slutt ikke noen jobb heller.
Det var da alt startet...
Det er helt greit at ikke alt skal være enkelt...

Etter en tid fikk hun dagpengene sine og gikk på det en god stund før hun bestemte seg for å forandre livet og gjøre en forskjell.
Hun startet på en vei som mange ikke tør, en kamp som ingen person kan forestille seg uten å ha vært der selv. En kamp som mange gir opp underveis og aldri gjenopptar!
Det å bryte ut av et mønster man har holdt seg til i mange år er for mange en vanskelig kamp nok i seg selv.
Så slik jeg ser det stod det respekt av det valget hun tok.

Hun dro til et rehabiliteringssenter som virket veldig lovende...
Langt unna og med mye av norges flotte natur rundt.
Der ble hun satt på et program som gjorde at hun skulle være tre måneder der oppe og tre hjemme.
Men hun måtte ha leilighet og jobb til hun skulle komme hjem igjen. Dette skulle NAV fikse.
Etter kort tid der oppe ble dagpengene stoppet...
Andre beboere hadde fått arbeidsavklaringspenger, men det fikk hun ikke av en ukjent årsak.
Hun måtte da ha like stor krav på det som de andre der oppe eller var det så enkelt at hun ikke hadde vært i systemet lenge nok???
Det ble mange telefoner til NAV i sinne og frustrasjon, men ingen penger kom.
Tilslutt måtte hun gå på sosialen som i seg selv var et stort nederlag...

Er det riktig at det skal være så mye enklere for enkelte mennesker innenfor det området? Må man ha en skokk med unger eller en kronisk sykdom for å få pengene fortere?
Jeg tror alle vet hvor frustrerende det er å ikke få betalt regningene sine og se bunken bare bli større og større uten å få gjort noen ting!
Det i seg selv er jo en kjempe belastning...
Bekymringene de 2,5 månedene hvor hun ikke fikk penger ble en kjempe belastning.
Ikke nok med at hun måtte slite med et stort rusproblem, men også økonomiske problemer på toppen.
Det føltes ikke riktig...
Pga mye frustrasjon og sinne, begynte NAV sin saksbehandler å legge på telefonen da hun ringte...
Hun ble lovet penger i flere uker før de kom og NAV var på så langt nær samarbeidsvillige ift noen ting.
Men etter en tre måneders tid kom endelig pengene på kontoen takket være en sykemelding for dårlig rygg.

Mange mener sikkert at de fortjener det og at de har skapt situasjonen selv, men til info for de som ikke vet er faktisk det å være en rusmisbruker er en diagnose det og. Akkurat som migrene og andre sykdommer...
Jeg mener det at når en person prøver å komme seg ut av et slikt problem, er det viktig at slike ytre påvirkninger som feks NAV ikke skaper mer trøbbel for de enn de gjør.
NAV systemet i seg selv er vanskelig og man trenger ikke gjøre det vanskeligere!

Jeg trodde at det ville være i NAV sin interesse å få folk på jobb igjen og ikke kjøre de helt ned på felgen i depresjoner igjen fordi livet føltes så utrolig kjipt og vanskelig.
Det burde være i deres interesse å få folk i jobb igjen i stedenfor å ta fra de all livsgnist slik at de forblir hos NAV!
Styrk personer istedenfor å dra de ned... Man får ikke folk i jobb hvis man knekker de først!
Skap selvfølelse og selvtillit hos personer og la de få følelsen av mestring og fungering!
Da kommer mange ut i jobb, forhåpentligvis en de trives i og...

Ang NAV...
Er det vi som er der for de?? Trodde de skulle være der for oss...
Som det står på kaka på bilde...
Tydelig, Tilstede, Løsningsdyktige. Vi gir mennesker muligheter!

I mange tilfeller får de det til, men i dette mener jeg dere sviktet totalt!!
Her hadde dere et stort forbedringspotensiale!